http://www.familieskatter.no

Scrapbooking som terapi?

I nyhetsmailen i mars ba vi dere dele erfaringene deres om hvordan Scrapbooking har hjulpet dere gjennom vanskelige tider eller til å komme over traumatiske opplevelser - her er noen få av de mange historiene vi fikk inn...

'Jeg har nettopp vært gjennom en tung periode med skilsmisse og barnefordelingssak. Jeg er overbevist om at det er scrappingen som har holdt meg oppe. På dager da jeg har mottatt tunge beskyldninger og sakspapirer i posten, eller på dager barna har vært hos sin far, har det vært en befrielse å synke ned i godstolen med bilder av barna og muntre minner, og få koble helt ut og bare synke inn i min egen fargesprakende lykkelige scrappeverden. Dulle med små sløyfer, bokstaver og bling, legge alle problemer til side, senke skuldrene og tenke:' Jeg har det bra, dette skal vi klare'. Hadde jeg ikke hatt scrappingen og kortlagingen, hadde jeg sittet og grublet og grått om kveldene, barna ville blitt urolige, og i periodene de er hos faren ville jeg ha gått på veggene av unødig bekymring. Nå scrapper mor når barna er hos far, og vi er alle lykkelige. Når vi treffes igjen, mimrer vi med bilder og tegninger. Jepp - jeg er overbevist om at scrappingen har en terapeutisk effekt!'    - Anita

 

'Jeg er helt overbevist om at scrapbooking har hjulpet meg over en lang sykdomsperiode og flere traumatiske opplevelser. Spesielt etter at vår kjære sønn hadde en veldig tøff start på livet sitt. Det å sitte å se på bilder, og å lage fine sider utav en forferdelig situasjon har gjort at jeg har fått bearbeidet mine tanker mye. Og min sønn synes nå som han er blitt fem år at det er kjempespennende å se i denne albumen. Det gir han forståelse på ein fin og mindre skremmende måte korleis starten på livet hans var. Ellers i en hverdag preget av sykdom synes jeg det er kjempegodt å sitte å lage album.I tillegg til at det er en flott hobby, blir det også flotte og minnesrike albumer til både oss sjøl og våre etterkommere.'                - Anne M.

 

'For et år siden fødte jeg verdens vakreste og mest tilfredse baby. Men de første månedene var jeg sterk plaget av angst og depresjon. Jeg brukte Internett mye som virkelighetsflukt, og der ble jeg kjent med ei jente som har scrapbooking som hobby. Hun hjalp meg med råd og tips til hvordan jeg kunne starte med denne hobbyen. Og etter dette ble jeg helt bitt av basillen. Ikke bare er det moro å ta vare på minner på denne måten, men det har et fantastisk beroligende effekt på meg. Scrapbookingen ble redningen ut av angsten og depresjonen. Det hender fortsatt at jeg får tilbakefall. Da fokuserer jeg på å gjøre noe positivt - scrapping! Så da setter jeg meg ned med bilder, pyntepapir, bånd, papirblomster mm og scrapper av hjertens lyst! Jeg unner alle å ha en hobby som gir så mye glede!'                                        - anonym

 

'Går igjennom flere større operasjoner i løpet av dette året...selve sykehustiden og den umiddelbare tiden etter operasjonene er kjedelig og svært lite behagelige så er det å kunne dokumentere denne tiden noe av det som holder meg oppe. Tanken på å ha nok bilder til en eventuell minibok bare for meg.. som jeg ikke tror jeg vil dele eller vise til noen - men bare det å planlegge i hodet....kanskje etterhvert også lage...og ha... - det synes jeg er kjekt å pusle med selv om det foreløpig bare er i hodet.. dette er en langvarig og stor prosess for meg...som jeg er midt i.. det føles litt skummelt avogtil... ,men selve scrappingen ellers...får meg til å glemme slike bekymringer.. holder meg sysselsatt mens jeg er sykemeldt.. det er veldig greit. Rotete skrevet og sikkert ikke det du er ute etter, men det er det som faller meg i hodet når det gjelder meg, scrapping og terapi.'                                                                                                                                           - anonym

 

'For snart fire år siden flyttet vi fra Oslo og til en ny by, der vi ikke kjente noen. Vi flyttet hit fordi jeg fikk en jobb her, som ville gi meg mer muligheter enn der jeg jobbet tidligere. Mannen min pendlet tilbake til Oslo det første halvannet året, noe som gjorde at det var vanskelig å etablere et sosialt liv i ny by. Dette kombinert med at jeg jobber i en mannsdominert bedrift, der jeg hadde vanskelig for å knytte til meg "fritids-venner" og at jeg har en kronisk sykdom som gjør at orken på å lete etter venner ikke var så stor. Vi hadde heller ingen barn eller hund som kunne hjelpe oss med å få kontakt med andre. I denne tiden ble det for meg viktig å se på de positive tingene i livet mitt, og jeg begynte å scrappe et album fra jeg selv var liten og bilder fra studietiden min. På denne måten fikk jeg anerkjennelse for min egen del at jeg var verdt noe og at det fantes mennesker som var glad i meg. Scrappetreff gjorde at jeg fikk en sårt nødvendig sosial omgang. Noe som igjen har ført tli at jeg har fått mange bekjente, men også ordentlig venner som bor i området:)'                                                                                                       - Gro

 

'Jeg har hatt det veldig tøft det siste året fordi jeg har fått en kronisk alvorlig sykdom. Jeg har pga dette måttet slutte i jobben min som jeg hadde hatt i 10 år og som jeg stortrivdes i. Det var tøft. Jeg er 100% sikker på at det er scrapbooking som har reddet meg fra å få psykiske problemer i tillegg. Legen anbefalte meg å kun bruke energi på det som gir meg GLEDE. Og hva er det? Jo, familien min og scrapbooking. Så deilig å kunne sitte for seg selv og fråtse i fargerike papirer, ordne med bilder fra fine opplevelser sammen med dem jeg er glad i og til slutt pynte med masse fint stæsj. Dette har bidratt til å gjøre en vanskelig tid letter. Scrapbooking gir meg GLEDE!'                                           - Rita

 

'Av og til får man bare lyst til å rope ut en god nyhet til hele verden!!! Man er helt sprekkferdig - og vil fortelle det til alle man møter :o) Slik er det med meg... Etter halvannet år med prøving for å få laget vårt første barn gikk det endelig i boks takket være medisiner. Vi vil ikke fortelle det til familie og venner før vi er over den kristiske førstefasen av svangerskapet, men det er ikke lett! Da hjelper det å scrappe LO'er om hva man bærer på og hva man har i vente, som selvfølgelig ingen får se ennå :) Men det hjelper å få utløp for følelsene man har inni seg men ikke kan dele med noen :)'                                                                                                                                                           -Anonym

 

'Scrapping er min medisin. Jeg har 3 barn hvorav en har A-typisk autisme m/oppmerksomhetsvansker og dysleksi, og en som er under utrednig for mulig add/adhd og i tillegg har også dysleksi. Det kan til tider (ganske ofte) være ganske høyt under taket her, og for å få roet ned gemyttene hos meg selv (som selvsagt også får innvirknig på barna) setter jeg meg ned med scrapping. Da får jeg tankene over på noe annet og senket pulsen mange hakk. Hadde jeg ikke hatt dette som min terapi, ville jeg antakelig gått på antidepresiva! Jeg får til og med ungene til å sette seg ned med scrapping - og også de får positiv effekt av scrappingen. Scrapbooking/scrapping er den beste medisinen du kan få!!!'

                                                                                                                                                 -Vigdis